Dette var vårt nyhetsbrev i uke 45, sendt ut fredag 11. november.
God fredag!
16,9 prosent til Arbeiderpartiet og 5,3 prosent til Senterpartiet. Det er sjokktallene fra denne ukens nasjonale måling i Dagsavisen. Den er bare én i en etter hvert lang rekke dårlige målinger for regjeringen.
Det er lenge til stortingsvalget i 2025. Men lokalvalget er rett rundt hjørnet. Jeg har medfølelse med de mange frustrerte lokalpolitikerne fra regjeringspartiene.
Viktige lokale saker blir nedprioritert av regjeringen, og de ansvarlige statsrådene viser lite forståelse for protestene de blir møtt med.
Det gjelder like mye i by som i distriktskommuner. Særlig synlig blir det på Vestlandet – en region som ble farget rød i begge lokalvalgene under den borgerlige regjeringen.
Spørsmålet er hvordan de dårlige målingene vil slå inn i lokalvalget.
- Vil velgerne skille mellom lokale kandidater og nasjonale politikere? Erfaringsmessig slår nasjonale hardt inn i lokalvalget, som det gjorde for Ap i 2015 og Senterpartiet i 2019 med veldig gode valg.
- Vil partimedlemmene være motiverte for å drive valgkamp? Det er tyngre å dele ut brosjyrer når du blir møtt av velgere som raser mot partilederen din.
- Og vil lokalpolitikere ta avstand fra partifeller i en upopulær regjering?
Det siste begynner tydelig å skje.
Som da Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) tidligere i høst sa til VG at regjeringen ikke har prioritert Rogaland, og «Hvis vi skal klare å få gjenvalg, så trenger vi hjelp fra regjeringen til å løfte sakene som er viktige for våre innbyggere»
Eller denne uken da fylkesordføreren i Møre og Romsdal, Tove Lise-Tovre (Ap), kritiserte regjeringen for å ta penger fra alle fylkeskommuner for å finansiere oppslutting av andre fylkeskommuner.
Og på mandag stilte Voss-ordfører Hans-Erik Ringkjøb (Ap) i Dagsnytt 18 for å debattere mot en partifelle som er statssekretær i Samferdselsdepartementet.
Det skulle være en styrke å ha makt både lokalt og nasjonalt. Populære ordførere kan forsterke regjeringens budskap, og innbyggerne kan se at deres ordfører blir lyttet til i Oslo.
I stedet skjer det motsatte. Nå stiller ikke lokalpolitikerne opp for rikspolitikerne, fordi regjeringen ikke stiller opp for lokalsamfunnene.
