Her har kystkommunene fra Bokn i sør, til Bømlo i nord, klart å samle seg om en felles satsing – Karmsund havn.
Med sin strategiske plassering midt mellom Bergen og Stavanger er Karmsund Norges hurtigst voksende godshavn. Og selv mener de at potensialet er mye større. Den dagen det virkelig går an å kjøre fort mellom Bergen og Stavanger, ser de for seg en kraftig vekst. Mens de venter, bruker de steinmasser fra Rogfast til å bygge nye kaier.
I Haugesund ble jeg mottatt av energibunten Sigmund Lier. Den tidligere Ap-ordføreren i Tysvær er nå daglig leder i Haugaland Vekst. Lier er svært opptatt av at kommunene på Haugalandet må samarbeide mer om de skal lykkes i fremtiden.
Etter visitten på Karmsund dro vi videre til Gismarvik. Her har det interkommunale selskapet Haugaland Vekst gått sammen om å regulere 5000 dekar med næringsareal. Målet er å etablere ny, grønn industri.
Budskapet fra Lier er at Haugesund igjen må omstille seg. Aktiviteten i oljenæringen kommer til å falle i årene som kommer, og da må regionen ha nye bein å stå på. Et helt sentralt stikkord her er strøm. Det har de mye av i den nye næringsparken på Gismarvik. En ny og 88 km lang linje fra Blåfalli er under opparbeidelse. I næringsparken kommer det ny trafostasjon.
Silden forsvant
På Haugalandet ser de ut til å ha omstilling i blodet. Haugesund ble grunnlagt på de enorme sildeforekomstene langs kysten vår. Da den forsvant nordover på slutten av 1800-tallet, valgte noen av dem som hadde tjent seg rike på sildenæringen å investere i skipsfart. Slik ble Haugesund en sjøfartsby.
Da vi fant olje på 1960-tallet var Haugesund klar igjen. Tuftet på tidligere erfaring bygget de opp en ny industri. I dag er det ni ganger så mange som jobber med produksjon av oljeplattformer på Haugalandet enn landsgjennomsnittet. Men dette vil ikke vare evig.
For Sigmund Lier og Haugaland Vekst er tilgangen på nok energi helt sentralt i møtet med fremtiden. For dem er strømkabler like viktig som veier. Derfor advarer Lier mot lokale krangler på Vestlandet om hvor nye kraftlinjer skal gå.
Det øvrige Vestlandet har mye å lære av det som nå skjer på Haugalandet. Samtidig er også regionen sårbar. De sliter med å skaffe nok arbeidskraft og bruker mye ressurser på rekruttering. En årsak til problemene kan være at mange av industriarbeidsplassene først og fremst er rettet mot menn. Også den kvinnelige partneren trenger arbeid.
For å skaffe seg den arbeidskraften er det behov for større bo- og arbeidsmarked. Det betyr at en må komme seg fortere fra A til B. Haugalandet alene er ikke nok. Utvekslingen av arbeidskraft må i fremtiden også komme fra Bergen og Stavanger.
Nyhetsbrev fra Initiativ Vest skrevet av Kjetil Gillesvik. Mer av denne typen tekster? Abonner her!
