På barneskolen lærte jeg at verdens tre lengste fjorder lå på Vestlandet. I tillegg har vi også den bredeste, Boknafjorden. Over 8 km er det på det korteste strekket mellom Mortavika og Arsvågen. Og mellom der er det nesten 800 meter dypt.
Det sier seg selv at slike fjorder ikke er lett å krysse, og derfor har det heller ikke skjedd før nå. I 2033 skal imidlertid Boknafjordtunnelen, bedre kjent som Rogfast, være ferdig. Det er ingeniørkunst av stor klasse. Totalt skal det bygges nesten 60 kilometer tunnel.
For å unngå de store dybder starter tunnelen i Randaberg, går via Kvitsøy og slutter på Bokn. Det laveste punktet er på 392 meter under havet.
Prosjektet har hatt flere kostnadssprekker underveis og til og med vært stoppet opp. Nå viser siste sluttprognose en kostnad på 28,7 milliarder kroner.
Gigantomani, vil nok kritikerne hevde, men er det det?
Nylig leste jeg en e-post som styreleder i Initiativ Vest, Geir Inge Lunde, sendte til en del følgere. Han hadde der valgt å bryte ned regnestykket.
- Trekker man fra momsen, så er statens utgifter på 23 milliarder kroner.
- I tillegg skal det betales 14 milliarder kroner i bompenger. Da er vi nede på ni milliarder kroner.
- Og så kommer kostnadene med å drive dagens ferge mellom Mortavika og Arsvågen.
Det siste tallet kjenner vi ikke til, men vi vet at staten i 2026 har budsjettert å bruke 3,9 milliarder kroner på å drifte 18 riksfergesamband. Det gir en snittpris på 200 millioner kroner per strekning.
Over Boknafjorden går det i dag fire store LNG-ferger og det er avganger hvert kvarter. I 2023 var årsdøgntrafikken på 4588 biler. Det gjør Mortavika-Arsvågen til landets nest største fergesamband, kun slått av Moss-Horten. Alt tyder derfor på at staten bruker langt mer enn 200 millioner kroner i året på å drifte denne strekningen.
I e-posten skrev Geir Inge Lunde at tar man utgangspunkt i at subsidiene over Boknafjorden “er 360 millioner i året og en legger til grunn en realrente på fire prosent, så utgjør det i nåverdi 9 milliarder.”
Jeg synes det er viktig å få fram disse faktaene. Spesielt når budskapet fra store deler av det rikspolitiske miljøet er at det skal bli færre gigantprosjekter fremover og at tiden for de store motorveiutbyggingene er forbi. Da er det greit å vite at gigantprosjektet Rogfast koster staten svært lite.
Gigantprosjekter finner man ellers mest av helt andre steder i landet, som for eksempel det enorme jernbaneprosjektet som pågår i Moss akkurat nå. Her bygges det et ti km langt dobbeltspor gjennom sentrum som vil kutte reisetiden til noen få tusen togpendlere med ett minutt. Siste kostnadstall viser en pris på 28,5 milliarder kroner.
Prøv å trekke fra noen kroner her da? Ikke betales det moms på jernbane, ikke er det bompenger og driftsutgiftene er i tillegg astronomiske. Sluttsummen for staten er akkurat det du ser.
Nylig uttalte Aps nye fraksjonsleder i transportkomiteen, Oslo-representanten Kamzy Gunaratnam, at “vi må bruke pengene klokere”. Med det mente hun blant annet mindre på gigantprosjekter og mer på “Oslotunnelen – rikstunnelen for jernbane”.
Det var i det hele tatt en merkelig uttalelse. Det finnes ikke noe større gigantprosjekt i norsk samferdsel akkurat nå enn Oslotunnelen. 60 milliarder viser tallene at det vil koste for staten, og fortsatt er vi i en tidlig fase. Det tallet kan fort bli mye høyere.
Regjeringen har allerede startet arbeidet med å lage en ny Nasjonal transportplan for perioden 2028-2040. Jeg håper de i den videre prosessen i større grad styrer etter følgende kjente prinsipp: “Det er sluttsummen for staten som teller”.
Kjetil Gillesvik, fagsjef
