Nyhetsbrev: Det å koster å si nei 

2 mai, 2025 | Nyhende

Lokalpolitikere som vil ha vekst i egen kommune sliter med å få aksept for prisen som følger med.  

For to år siden var Magne Kjerpseth Senterpartiets ordførerkandidat i Bremanger. Nå teller han på knappene om han ønsker å fortsette, ifølge Firdaposten

Årsaken er ifølge ham selv økende hets og manglende respekt for jobben de folkevalgte gjør.  

– Det er begrenset hvor mange ganger du holder ut med å bli fortalt hvor stor idiot du er, uttaler Kjerpseth til Firdaposten. 

Befolkningen forsvinner
Å være folkevalgt i Bremanger er ikke enkelt. Pilene peker nedover. Bare siden år 2000 har befolkningen blitt redusert med nær 20 prosent. Antallet fødte barn i fjor var på beskjedne 27 mot 47 i år 2000. Når en vet at det finnes fem barneskoler i kommunen, så sier det seg selv at dette blir vel knapt. 

Det kommer ikke til å drysse statlige arbeidsplasser over Bremanger. Skal de få til vekst, så må det komme fra det private næringslivet. Og noen positive signaler finnes det. Det er ønske om ytterligere vindkraftutbygging i området. I tillegg vil det australske selskapet Fortescue Industries etablere ammoniakkfabrikk i området.

Kjerpseths tilnærming er at han ønsker å skape vekst i kommunen. Derfor har han også sagt ja til å etablere et tredje vindkraftanlegg i kommunen. Det mener han kan gi kommunen ekstra inntekter på 36 millioner kroner i året, samt grunneierinntekter i 100-millionersklassen.

– Får vi det til, så sitter Bremanger kommune på den grønne greinen i mange år fremover, sier Kjerpeseth til Firdaposten. 

Nytt liv i fraflyttede hus
Det er ikke vanskelig å forstå motstanden mot vindkraft og ammoniakkfabrikk. Men det er også et faktum at det i stor grad er naturressursene vi lever av på Vestlandet. Skal vi oppleve vekst, så kommer det med en pris.

En annen distriktskommune som har fått kjenne dette på kroppen er Sunnfjord, nærmere bestemt bygda Vevring. Her har aktivister i et tiår kjempet mot gruvedrift i Engebøfjellet og dumping av avfallet i Førdefjorden.

Nå er driften i gang og effektene er allerede merkbare, ifølge Firda. Av de 110 ansatte er halvparten tilflyttere. Effekten er altså en potensiell befolkningsvekst som er det dobbelte av antall fødte barn i Bremanger i fjor. 

Mange av dem har i første omgang valgt å bosette seg i Førde og Naustdal. Men lang reiseavstand på en smal og svingete vei er ikke ideelt. Flere skal nå ha ytret ønske om å bosette seg i bygda. Det kan dermed bli lys i fraflyttede hus. 

På Nordic Minings anlegg i Førdefjorden har de også satt i gang et arbeid for å begrense skadevirkningene av driften. Det sås gress og naturlig skog i skjæringene til en ny inngripende vei og det tas kontinuerlig prøver i elveløp og fjorden. Målet er å øke det biologiske mangfoldet til havs og på land. 

Vi har ikke innsikt til å felle noen dom over dette prosjektet, men vi håper det har effekt. 

Prisen som følger med å si ja til nye prosjekter kan være stor for naturen, lokalpolitikere og befolkningen, men det har også en kostnad å si nei. Den vestlandske naturen er vårt største konkurransefortrinn i møte med fremtiden. 

Kjetil Gillesvik, fagsjef

Ønsker du å lese flere perspektiver fra oss? Abonner på vårt nyhetsbrev. Det leveres til din innboks hver fredag.

Kjetil Gillesvik

Fagsjef
Kjetil har vært journalist i Bergens Tidende siden 2012. Før det var han blant annet i VG og Vårt Land, samt flere lokalaviser på Vestlandet. Han har vunnet både Skup-diplom og Sølvparaplyen for sitt arbeid.

Andre innlegg

Share This