Den måten vi i dag organiserer, planlegger og finansierer veiutbygginger på, gir ikke gode nok løsninger for Vestlandet. Derfor må vi tenke nytt. Det er konklusjonen i notatet “Vestlandspakkene”, skrevet av fagsjef Kjetil Gillevik og daglig leder Mathias Fischer.
– Vi har tidligere avdekket hvor lite staten har bidratt med til E39 etter at et samlet storting gikk inn for fergefri E39. Det gjelder ikke bare fjordkryssinger, men også viktige forbedringer av veiene mellom fjordene, sier Kjetil Gillesvik.
– Derfor har vi stilt oss spørsmålet: Hvordan kan vi organisere dette annerledes så Vestlandet får et nødvendig samferdselsløft? Svaret er Vestlandspakkene.
I dag presenterte Initiativ Vest notatet “Vestlandspakkene” på et digitalt møte. 100 personer deltok.
Vestlandspakkene går blant annet ut på følgende:
- Strekningen E39 deles opp i Vestlandspakke sør og Vestlandspakke nord.
- En egen prosjektorganisasjon får ansvar for helhetlig utbygging, i et langsiktig perspektiv.
- Staten sikrer forutsigbar og langsiktig finansiering, som kombineres med bompenger
- Gjennom porteføljestyring og samlet finansiering, en kombinasjon av statlige og lokale bidrag, skal organisasjonen sikre kontinuerlig utbygging
Inspirert av andre
– Vi har sett på de gode eksemplene på regioner som lykkes med større satsinger. Det vi ser fra alt fra brobygging i Danmark til togbygging på Østlandet, og får den saks skyld Bybanen i Bergen, er at en samlet organisering er mye bedre enn å bare diskutere enkeltstrekninger, sier Mathias Fischer.
– I dag blir det alles kamp mot alle får få en plass i en Nasjonal Transportplan, der det i realiteten bare er et seksårsperspektiv på utbyggingene. Vi legger til grunn et 25 års-perspektiv, der alle i regionen kan føle seg trygge på at deres viktige prosjekter blir realisert.
Økonomi
Vestlandspakke sør (Boknafjorden-Sognefjorden) har en samlet kostnad på 133 mrd kroner. Fordelt over 25 år, blir det årlig 5,3 mrd kroner, og med en 50/50-fordeling, blir det 2,66 mrd kroner i statlig bidrag.
– Det utgjør 60 prosent av hva staten brukte på dobbeltspor på Dovrebanen i 2025 alene, og langt mindre enn de årlige bevilgningene til Intercity de forrige 12 årene, sier Kjetil Gillesvik.
Vestlandspakke nord (Sognefjorden-Halsafjorden) har en samlet kostnad på 77,5 mrd kroner, tilsvarende 1,55 mrd kroner årlig i statlig bidrag.
– Vi legger frem en modell med forutsigbar statlig finansiering og lengre nedbetalingstid. Kombinert med at prosjektorganisasjonen har et sterkt insentiv til å redusere kostnader for å realisere hele porteføljen, mener vi at dette er realistisk å gjennomføre, sier Gillesvik.
Skal samle Vestlandet
Et av målene med Vestlandspakkene er at fylkene og kommunene skal stå sammen bak et samlet krav til staten.
– I stedet for å krangle internt om en lang prioriteringsliste med ulike delstrekninger på E39, bør hele regionen stå samlet bak kravet om Vestlandspakkene. På samme måte som Østlandet har stilt seg bak Intercity, bør folk og politikere stå sammen om et felles løft for å binde regionen sammen fra sør til nord, sier Mathias Fischer.
– Ved å ta ansvar lokalt, gjør vi også jobben enklere for nasjonale politikere. Ved å gå inn for Vestlandspakkene, kan samferdselsministeren levere for hele Vestlandet med én setning, sier Fischer.
