Vi er alle kraftkommuner nå

Denne teksten er fra nyhetsbrevet «Perspektiv for lokalpolitikere» og er skrevet av Mathias Fischer. Meld deg på nyhetsbrevet ved å klikke her.

Vil du ha industri? Da bør du også ha kraft. Regjeringen har sett seg lei av kommuner som vil bruke kraften, men ikke produsere den.

Lokale myndigheter har mange næringsplaner, klimaplaner, grønne strategier og kommuneplaner. De bør gjerne henge sammen med kommunens arealplaner og vilje til å legge til rette for kraftproduksjon.

Bakgrunn
Forrige uke kom regjeringens veileder for «Planlegging og konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg på land». Det er en oppfølging av stortingsvedtaket som ga kommunene større makt i vindkraftsaker.

Nå kan ikke lenger et anlegg få konsesjon før det er avklar i kommunen etter plan- og bygningsloven. Dette har blitt omtalt som et kommunalt veto.

«Veto» er ikke et ord regjeringen bruker. Se for eksempel på Energidepartementets egen Q&A om vindkraft på nettsidene. Et av spørsmålene er om hvorfor vindkraftprosjekter skal behandles etter plan- og bygningsloven.

Svaret er blant annet «Dette vil gi grunnlag for videre utbygging av vindkraft, som er viktig for å styrke kraftbalansen og for å nå de nasjonale klimamålene».

Kommunene skal altså ha mer makt fordi det skal gi mer utbygging, ikke fordi det skal gi mindre. Det bærer også veilederen preg av.

Mer makt og mer ansvar. Nå ber regjeringen også om at kommuner og fylkeskommuner skal ta sin rolle som samfunnsplanlegger på alvor.

Samfunnsplanlegging
Kraftforsyning er et regionalt anliggende, og derfor bør også fylkeskommunene ta en større rolle i å se behov og muligheter for hele regionen i sammenheng.

Det adresserer også veilederen, blant annet her:
«Det er naturlig at fylkeskommunen tar opp energi og vindkraft som tema i arbeidet med sin regionale planstrategi, som skal vedtas innen ett år etter konstituering av fylkestinget. Tilgangen på energi og utbyggingen av kraftnettet er viktig forutsetninger for næringsutvikling, og derfor også viktige elementer i regionale utviklingsstrategier.»

Beskjeden er at mulig kraftproduksjon må vurderes opp mot energibehov, planer om industriutvikling, samlede virkninger for miljø og andre næringer.

Det er en beskjed fylkeskommunene trenger å høre.

For eksempel reiser Vestland fylke gjerne land og strand for å snakke om Grøn Region Vestland og alle mulige industriprosjekter. Men leser du fylkets planstrategi eller energiplan, er det lite som tyder på at fylket vil gjøre det som er nødvendig for å forsyne prosjektene med kraft.

Veilederen gir den samme beskjeden til kommunene. Vindkraft må vurderes i kommuneplanens samfunnsdel, og det må henge sammen med arealdelen. Og kommunen må legge til grunn eventuelle regionale planer for vindkraft.

Vi er alle kraftkommuner nå

Kommunene har fått større insentiv til å åpne for mer kraftproduksjon.

• Mer tilgang på kraft legger til rette for ny industri og flere arbeidsplasser
• Mer penger vil drysse inn i kommunekassen
• Mer makt i prosessen gir kommunen mulighet til å løse det på en måte som tjener kommunen best

Hvis kraften produseres i A og skal brukes i C, er det kjipt for B å få en stor kraftlinje gjennom kommunen. Det har en stor kostnad i både penger og natur. Men du trenger verken foss eller elv for å produsere strøm. Kanskje burde C ta større ansvar for å produsere kraften selv.

Det er i alle fall det regjeringen håper på. De tenker neppe på at den kraftkrevende kommunen Øygarden uten kraftproduksjon skal få kjernekraft en gang i fremtiden.

Fornuftig
Kommunen er nærmest seg selv. Jeg tror på at lokalpolitikere klarer å sette et mål og en retning for kommunen på vegne av innbyggerne.

Det vil være en fallitterklæring om større kommunal kraftmakt skal føre til total stans i kraftutbyggingen. I så fall spår jeg at dette nye ansvaret ikke vil vare særlig lenge. For selv om arealpolitikken er et kommunalt anliggende, er det et nasjonalt ansvar å sørge for at vi har nok kraft.

Initiativ Vest jobber for utvikling av Vestlandet. Infrastruktur er helt sentralt for at vi skal lykkes med å skape noe nytt på vei ut av oljealderen. Kommunene på Vestlandet har felles interesse i å sammen sikre tilgang på kraft for en rimelig pris inn i fremtiden.