Bilde
Rogfast innredning av tunnel – tatt av Øyvind Ellingsen, Statens Vegvesen
Når et veiprosjekt får plass i Nasjonal transportplan, er det lett å tro at jobben er gjort. Men det er kanskje da jobben virkelig begynner – du har fått et lodd, et godt lodd, men gevinsten er ikke garantert. Prosjektet må fortsatt gjennom flere runder med prioriteringer, budsjetter og vedtak før det blir noe av. Og i mellomtiden kan mye skje.
Noen prosjekter faller bort. Andre skyves ut i tid. Enkelte havner i en skuff.
Denne uken kom Statens vegvesens gjennomføringsplan for 2025–2030. Det er en portefølje bestående av 30 store utbyggingsprosjekter. At prosjektene nevnes her er imidlertid ikke en garanti for noe som helst.
Dette er gjennomføringsplanen
Det mest sentrale med Statens vegvesens gjennomføringsplan er prosjektene som skal realiseres i nær fremtid, det vil si frem mot 2030. Årsaken til det er at NTP skal rulleres på nytt allerede om tre år, og da kan verden se helt annerledes ut.
Av de 30 prosjektene som står på Vegvesenets liste skal under halvparten realiseres i den første NTP-perioden, det vil si fra nå til 2030.
Det er også verd å merke seg at planen ikke gir et fullstendig bilde av aktiviteten i samferdselssektoren. Det statlige veiselskapet Nye Veier AS bygger også motorvei i Norge. Mens Bane Nor står for jernbaneutbyggingen.
Flere prosjekter på Vestlandet ligger godt an
På pressekonferansen la utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik frem 14 prosjekter som skal bygges de neste seks årene. Disse er prioritert etter to faktorer: modenhet og netto nytte. Men i bakgrunnen finnes en tredje faktor: politisk vilje.
Fire av de fem øverste prosjektene er på Vestlandet. Disse er E16 Hylland-Slæn (Aurland), E39 Smiene-Harestad (Stavanger/Randaberg), E39 Figgjo-Ålgård (Gjesdal) og E39 Storehaugen-Førde (Sunnfjord).
Alle disse prosjektene har gode muligheter for å komme i gang snart. Det er bra.
Ikke alle de 14 prosjektene som Vegvesenet nevner kommer til å få byggestart innen 2030. La oss for eksempel ta Rv. 15 Strynefjellet. Dette prosjektet ble prioritert opp av stortingsflertallet. Men det er umodent, som vil si at det er kommet kort i planleggingen.
Det betyr at en neppe får satt spaden i jorden før neste rullering av NTP. Og som historien har vist oss. Ingen vet hva politikerne foretrekker i fremtiden.
Hadde ikke regjeringen valgt bort Hordfast, ville den trolig vært høyt på listen
Et eksempel på hvordan ting kan bli snudd opp ned er prosjektene Hordfast og Møreaksen. I ett tiår har det blitt uttalt fra sentralt hold at disse to fjordkryssingsprosjektene skal realiseres etter Rogfast.
I 2023 lå Hordfast (Os-Stord) og Møreaksen (Ålesund-Molde) på henholdsvis 8. og 9. plass på Vegvesenets prioriteringsliste. Siden den gang har begge tatt kvantesprang i planleggingen. Mye tyder derfor på at spesielt Hordfast ville havnet høyt på Vegvesenets prioriteringsliste om ikke regjeringen og Stortinget hadde villet det annerledes.
Og nettopp her kommer den tredje faktoren inn: politisk vilje.
Fremfor å sette full gass, valgte regjeringen å plassere Hordfast og Møreaksen i den nyopprettede utviklingsporteføljen. Her skal de få leve videre i en slags kunstig åndedrett, men uten utsikter til byggestart før etter 2036.
Politikernes valg gjør det umulig for byråkratene å prioritere prosjektet.
Kampen må stå ut hele løpet
Nordhordland har ventet i rundt 40 år på å få en ny tunnel fra Nordhordlandsbrua til Åsane. Også de lå godt an på Vegvesenets forrige prioriteringsliste. Nå har de imidlertid rykket ned mange plasser og det er ser mørkt ut med tanke på noen byggestart før 2030.
Dette er en påminnelse til alle som jobber for å sikre lokale og regionale prosjekter. Kampen om milliardene vinnes ikke én gang. Den vinnes igjen og igjen, gjennom hver fase, hver prioriteringsrunde, hvert budsjett og hver rullering av NTP.
Så hva er moralen? Jo, det er bare å stå på. Om tre år venter en ny rullering. Kampen om samferdselsmilliardene er ikke over før snoren er klippet.
