En halv milliard kroner årlig kan forsvinne fra vestlandsfylkene

12 desember, 2022 | Innlegg

Dette var nyhetsbrevet 9. desember. Få det i innboksen hver fredag ved å melde deg på her. Forrige uke fikk kommunalministeren en ny rapport på bordet sitt: «Forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene fra 2024».  Forslaget innebærer betydelige endringer i inntektsfordelingen mellom fylkeskommunene. Rogaland er den største taperen, som vil miste 216 millioner kroner i året. Sett per innbygger […]

Dette var nyhetsbrevet 9. desember. Få det i innboksen hver fredag ved å melde deg på her.
 
Forrige uke fikk kommunalministeren en ny rapport på bordet sitt: «Forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene fra 2024»
 
Forslaget innebærer betydelige endringer i inntektsfordelingen mellom fylkeskommunene. Rogaland er den største taperen, som vil miste 216 millioner kroner i året. Sett per innbygger er det Møre og Romsdal som kommer verst ut, med samlet nedgang på 187 millioner. Vestlandsfylkene må totalt gi fra seg nesten en halv milliard kroner. 
 
I Rogaland går alarmen, og fylkespolitikere hytter forståelig nok med neven. Les om det i Stavanger Aftenblad her.
 
Hva skyldes endringen?
Utvalget foreslår en rekke små og store justeringer. Det er særlig på kollektivsiden det er to ting å merke seg: 
 
1. I dag er det en egen kostnadsnøkkel for «båt og ferge». Utvalget foreslår å legge passasjerbåt inn sammen med buss og bane. Det gir et mer objektivt system, men tar ikke høyde for merutgiftene til passasjerbåter. Særlig utfordrende kan det bli nå som nye hurtigbåter skal være uten utslipp. 
 
2. Utvalget drøfter to ulike kostnadsnøkler for kollektivtransport. Det fremstår som en faglig øvelse for spesielt interesserte, helt til man ser konsekvensene av de ulike modellene. Ved å sette de to modellene opp mot hverandre, stiller man egentlig spørsmålet «Hvor trengs kollektivmidlene mest, der det bor mange folk eller der folk bor spredt?»
 
Hva er forskjellen på nøklene for kollektivtransport?
Alternativ 1 inneholder en «trengselsfaktor» og legger mindre vekt på reiseavstand. Resultatet blir saftige kutt i Nord-Norge og Vestlandet, og en tilsvarende solid påplussing i Akershus (+359 mill), Oslo (+156 mill) og Innlandet (+132 mill). 
 
Alternativ 2 legger mer vekt på reiseavstand, og har en sysselsettingsfaktor i stedet for «trengselsfaktor». Den gir vesentlig mindre kutt i vest, og dårligere uttelling for Akershus (+52 mill) og veldig dårlige nyheter for Oslo (-186 mill). 
 
Hva skjer nå? 
Rapporten ligger på kommunalministerens bord. For kollektivtransport anbefaler utvalget alternativ 1, men sier at alternativ 2 også kan fungere, og «siden det er en tydelig forskjell på fordelingsprofilen til de to modellene, bør begge alternativene vurderes i høringen og oppfølgingen av utvalgets arbeid.»
 
De legger med andre ord opp til en skikkelig by/land-fight her. 
 
Så nå kan kommunalministeren velge mellom et alternativ der Akershus får veldig mye mens Vestlandet taper mye, eller en modell der ingen av dem blir helt fornøyde. 
 
Det blir en liten nøtt for kommunalministeren, dette. 
 
Han er fra Senterpartiet, heter Sigbjørn Gjelsvik, er fra Naustdal i Sunnfjord, men nå er han innvalgt på Stortinget fra Akershus. Lykke til.

Mathias Fischer

Dagleg leiar
Kjem frå Bergen og har bakgrunn som statssekretær for Venstre i Klima- og miljødepartementet, rådgjevar i TRY Råd, kommentator i Bergens Tidende og TV2.

Andre innlegg

Tradisjonen tro – en desentralisert fortelling om norske juletradisjoner  

Tradisjonen tro – en desentralisert fortelling om norske juletradisjoner  

Fra bryggerikrangler om den originale julebrusen til svineribbe vs. pinnekjøtt utforsker vi julens mangfold på Vestlandet. Tradisjonelle julemåltider avslører politiske valg i etterkrigstiden, mens syv slag småkaker og religion gir innsikt i regionens kulturelle arv. Denne artikkelen presenterer julefakta fra Vestlandet, krydret med litt historie og politikk. 

Share This