Denne artikkelen ble først delt som nyhetsbrev fra Initiativ Vest. Få vårt nyhetsbrev i innboksen ved å abonnere her.
Mathias Fischer, daglig leder
«En håndsrekning til studenter», kalte Jonas Gahr Støre det. Men det er ikke mer i stipend han lover. Heller ikke rimeligere studentboliger eller tilbud på First Price-penne og Eldorado-pesto. Håndsrekningen går i stedet til tidligere studenter som velger å bosette seg i de mest grisgrendte strøkene. De skal få 25 000 kroner slettet fra studiegjelden.
Denne nyheten slapp Støre sammen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum på ferjeleiet i Hellesylt i Møre og Romsdal. De hadde med seg en budsjettlekkasje – og store ord.
«Grunntanken er at den norske suksesshistorien er å utvikle hele Norge», sa Vedum i sin begrunnelse. Jeg er enig i at det er en styrke for Norge at vi bruker hele landet. Men måten vi har utviklet landet på, har ikke vært ved å betale folk for å bo i distriktene.
«Det skal være like greit å bo i by som i land, det gjør Norge godt», sa Støre videre. Hva som er «like greit» er nå et subjektivt spørsmål, der begge deler har sine fordeler og ulemper. Uansett er det neppe 25 000 i studiegjeld som gjør at vi oppnår et endelig ekvilibrium mellom by og bygd.
Det er dyrere å bo i byene, men man tjener bedre. For gjett hva: Hvis du bosetter deg i klassiske distriktskommuner, vil du raskt ha vesentlig mindre gjeld enn dine studievenner i byene – fordi boligprisene er helt hinsides forskjellige.
Og hvis du har en jobb med ganske lik lønn uansett hvor du bor – som sykepleier eller lærer – er de økonomiske insentivene allerede enorme i favør distriktskommuner. 25 000 kroner sparer du inn i husleie på en måned eller to.
Det er plusser og minuser med begge deler. Folk tar egne valg basert komplekse og personlige vurderinger.
Noen kommer sikkert til å flytte heim delvis begrunnet med dette tiltaket. Jeg tviler på det vil være mange. Da har det meste av pengene gått rett til folk som uansett ville ha flyttet.
Det er også verdt å merke seg hvilke kommuner tiltaket gjelder for. Det er kommuner på 5 og 6 på SSBs sentralitetsindeks. Det er da mange distriktskommuner som ikke omfattes av ordningen, og de har også behov for folk. Blant kommunene på nivå 4 finner vi for eksempel Sveio og Samnanger. Og for denne spesifikke problemstillingen – at folk med høyere utdanning blir værende i byene – er det noe som også kan plage langt større kommuner.
«Hvis utviklingen fortsetter, vil det ikke være unge igjen i distriktene», sa Vedum. Hvis det faktisk er så alvorlig, bør Sp-lederen finne langt mer kraftfulle virkemidler.
Jeg er for tiltak for å gjøre det attraktivt å bo og jobbe i hele landet. Men jeg mener regjeringen gjør Distrikts-Norge en bjørnetjeneste ved å prøve å betale folk for å flytte dit. Det snakker ned distriktene.
Det vi trenger, er en politikk for næringsutvikling, muligheter og attraktive samfunn.
Dette vet vi om økonomiske insentiver
Ingrid Wågen, rådgiver
Mange kommuner har innført lignende tiltak for å lokke til seg nye og gamle innbyggere. Om det faktisk funker, er usikkert. Her er noen få eksempler fra hele landet:
- Kragerø tilbyr billigere tomter
- I Valle og Hjelmeland kommune tilbyr de gratis barnehage
- Halden lokker til seg vernepleiere med å slette deler av studiegjelden
- Sandefjord kan også friste sykepleiere og vernepleiere med goder som å slette studiegjeld
- Frøya og Vanylen tilbyr også nedbetaling av studielån for helsepersonell
Rapport fra departementet
I forkant av at de laget dette tiltaket, utarbeidet Kommunal- og distriktsdepartementet rapporten «Kommunale insentivordninger for å rekruttere arbeidskraft, tiltrekke seg innflyttere og beholde unge i kommunen». (Den kan du lese her.)
Der har departementet gått gjennom hvilke slike insentivordninger ulike kommuner har innført for å få folk til å flytte. Generelt er det få som har høy effekt.
En stor svakhet med rapporten er at den er basert på hva kommunalt ansatte svarer på en undersøkelse, ikke på forskningsbaserte evalueringer. Noe kan oppleves som om det har større effekt enn det i realiteten har.
Dette er et tema som bør studeres grundigere med sammenligninger mellom kommuner før man slår noe fast med sikkerhet. En slik sammenligning har blitt gjort mellom Nord-Norge og Nord-Sverige. Les om det under grafene.
Ingen effekt i Nord-Norge
I tillegg dekker staten lignende tiltak i Nord-Norge. De får om lag 12 milliarder i året i distriktsstøtte. UiT Norges Arktiske Universitet, publiserte en rapport for to år siden som sammenlignet Norge og Sverige. Nord-Sverige får en halv milliard i året. Til tross for den store forskjellen i økonomiske virkemidler, er befolkningsutviklingen slående lik.
I samme rapport vektlegges etterspørselen av noe urbanitet og flere funksjoner og tjenester som virkemiddel for befolkningsvekst og økt bolyst. Hva du kan bruke fritiden på er viktig for folk.
Noe av problemet med at tiltakene skal tilbys alle er at kompetansen tynnes ut i rekkene. Når alle kommunene tilbyr akkurat det samme må de være ekstra kreative for å skille seg fra naboen i kampen om de kloke hodene.
Ved å hjelpe alle, kan du risikere at du ikke hjelper noen.
