Vår sikkerhet er avhengig av internasjonale avtaler, men for at disse skal ha verdi må vi være relevante overfor våre venner.
Våre enorme naturressurser, ikke minst her på Vestlandet, er en stor mulighet i en verden som går mot 10 milliarder mennesker innen 2050. For meg er det imidlertid like mye en forpliktelse til å bidra. Fem millioner mennesker som kontrollerer verdens 10. største land- og havområder har en forpliktelse til å bidra med våre naturressurser på en globalt bærekraftig måte.
Russland sin invasjon av Ukraina har ytterligere aktualisert dette. Blant annet viser invasjonen at Europa raskest mulig må fri seg fra Russland sin kontrollerende gasseksport samt hvor viktig relevans og avtaler er for et naboland til Russland mht. å sikre sin suverenitet og sine innbyggeres liv og helse. Heldigvis har vi nordmenn historisk stort sett støttet aktivt opp om et NATO-medlemskap med støtte mellom 60-75%, men er det garanti god nok? Var vi i ferd med å bli likegyldige til vår egen sikkerhet? Eksempelvis reflektert ved at 15% av oss nordmenn var villige til å stemme SV og RV ved juletider. Begge partier med partiprogram om å melde Norge ut av NATO.
NATO handler om avtaler. Jeg mener imidlertid at det eneste sikre over tid er relevans. Vil Norge forbli en relevant bidragsyter overfor våre venner slik at vi er verdt å forsvare? Ja, vi vil produsere mye olje og gass i minst 20 år til, men vi må tenke lenger frem. Vi må aldri glemme at det bare er vel ett år siden USA hadde Trump som president. Hvorvidt han ville ha forsvart et Norge i NATO er for meg et noe uklart spørsmål. Derfor må vi alltid være relevante, og på den måten sikre oss gode venner. Vi trenger både gode avtaler og gode venner.
Det snakkes mye om havvind for tiden, og nylig lanserte regjeringen sin plan på dette feltet – uten hybridkabler. Når vi tenker på vår relevans ovenfor våre venner, er det etter mitt syn verdt å merke seg hvordan andre ser på den norske satsingen på havvind. Nylig ble den slaktet fra scenen av Wind-Europe-direktør Giles Dickson på High Wind 2022 i Stavanger. En kan selvsagt argumentere for at han «gråter for sin syke mor», men jeg tror også vi skal ta med regjeringens holdning til utenlandskabler og det jeg oppfatter som utviklingen av et «Nei-samfunn» i Norge i samme slengen. Jeg tror det er viktig at vi som samfunn er observante på dette fremover.
Noen av dere så helt sikkert TV2 og Viaplay serien «Okkupert» som gikk over 3 sesonger og 24 episoder fra 2015-19. I korthet handlet den om at Russland okkuperte Norge med aksept fra EU fordi Norge ikke bidro med sine naturressurser, les primært O&G. Serien var skrevet av Jo Nesbø, men før Russland okkuperte Krim. Serien var fiksjon, men det var som kjent ingen forfattere som evnet å skissere 9/11 i forkant heller.
Bare på de siste 20 årene har vi opplevd 9/11, finanskrisen, den arabiske våren, oljekrisen, Brexit, Covid-19, en amerikansk president som oftest løy og som prøvde på statskupp, og nå også Russland sitt overfall på Ukraina. Verdens realiteter er dessverre krimbok god nok. Hvem av oss forutså noen av disse hendelsene?
Menneskeheten er evighet og da er «halerisikoen» i statistikken brutal. Alt som kan skje, vil skje så lenge tidsdimensjonen er lang nok. Derfor har vi kun en bærekraftig strategi, og det er å bygge sterke samfunn som står imot hundreårsbølgene. I vårt søkelys på «dagen i dag og oss selv» må vi i tillegg evne å bygge en solid grunnmur. Et fundament som tåler hundreårsbølgene.
For meg dreier grunnmuren i et samfunn seg primært om kompetanse, infrastruktur, maktfordeling, sikkerhet og tillit. For å sikre samarbeid og bærekraftig utvikling. Tillit er igjen et spørsmål om åpenhet, motiver, like muligheter og nettopp relevans. Du lar ikke din beste venn operere deg i hjernen med mindre han er en dyktig hjernekirurg. Du må ha tillit til både integriteten/motivene og kompetansen/relevansen.
Norge har med sine enorme naturressurser to store muligheter og forpliktelser. Tilgjengeliggjøring av naturressursene for verden, men samtidig gjøre det på en globalt bærekraftig måte. Det fantastiske med en slik tenking er at det er vinn-vinn-vinn. Klimaet og miljøet vinner, verdens befolkning vinner og vi nordmenn skaper lønnsomme arbeidsplasser og lokalsamfunn. Når vi samtidig blir relevante og skaffer oss gode venner og sikkerhet snakker vi om et Kinderegg.
