Tradisjonen tro – en desentralisert fortelling om norske juletradisjoner  

21 desember, 2023 | Innlegg, Nyhende

Fra bryggerikrangler om den originale julebrusen til svineribbe vs. pinnekjøtt utforsker vi julens mangfold på Vestlandet. Tradisjonelle julemåltider avslører politiske valg i etterkrigstiden, mens syv slag småkaker og religion gir innsikt i regionens kulturelle arv. Denne artikkelen presenterer julefakta fra Vestlandet, krydret med litt historie og politikk. 

Mat og drikke   

Julebrus    

I 2020 fastslo Bergens Tidende at den første originale julebrusen ble produsert av Hansa i Bergen. I år hevder Stavanger Aftenblad det motsatte: Det var Berentsen fra Egersund som var først! Hansa lagde sin første julebrus i 1970, mens bryggeriet i Egersund sier at: «Etter våre beregninger har vi hatt julebrus siden tidlig på 50-tallet. Det er ingen tvil om at den opprinnelige julebrusen så dagens lys her i Egersund. 20 år før Hansa i Bergen …» (Bjørnå 2023).   

Så selv om næringsforeninger og politikere prøver å knytte Vestland og Rogaland nærmere sammen, virker det som om det fortsatt er uenigheter som må løses.   

Svineribbe vs. pinnekjøtt    

Pinnekjøtt er fremdeles vestlendingens julemat. På Vestlandet spiser rundt 72 prosent pinnekjøtt, mens 15 prosent går for (svine)ribbe. Pinnekjøttet har dype røtter fra bondesamfunnet, mens svineribbe er en moderne rett som ikke ble vanlig før på 1900-tallet. Geografiske forskjeller i julematens verden skyldes en villet politikk etter krigen, der griseproduksjonen (som alt mye annet) ble kanalisert til Østlandet.   

Middag pa julaften

Kilde 1: https://www.aftenposten.no/sprek/i/K3PX5E/ribbe-eller-pinnekjoett-dette-er-julematen-folk-flest-bare-maa-ha-paa-bordet 

De syv slag    

For 100 år siden lagde en vestlandsk baker syv ulike småkaker i et bryllup. Dette er det første sporet etter tradisjonen om syv slag til jul. Hvem som startet denne førjulstradisjonen er ukjent, og det er heller ingen svar på hvorfor det ble akkurat de syv slagene vi lager i dag.   

Religion  

Ordet «jul» eller «jol» brukes i de nordiske landene og refererer egentlig til en stor fest som feiret vintersolverv, en gammel hedensk feiring. Etter kristendommens ankomst ble julen omformet til å handle om Jesu fødsel. I dag er julen en viktig høytid for kristne i Norge. Selv de mindre religiøse tar gjerne turen til kirken på julaften. Tradisjonen med å oppsøke kirken på julaften er særlig utbredt på Vestlandet. Andelen vestlendinger som deltok i julegudstjeneste i den norske kirke i 2022 var lang større sammenlignet med Østlandet.  

gudstjenester

Kilde 2: SSB Tabell 12026: Kirkelige brukere, etter region, statistikkvariabel og år  

Vær  

Mange husker en hvit jul fra barndommen, men tall fra Meteorologisk Institutt kan så litt tvil rundt de minnene. Vintrene var mye kaldere før, og selv om det pleide å være snø på bakken rundt julaften, betydde ikke det nødvendigvis at det faktisk snødde på selve dagen.  Siden 1958 har Bergen hatt 18 hvite julaftener, Stavanger har hatt 12 siden 1953, mens Ålesund har kost seg med kun 5 hvite julaftener siden 1958.   

Inkl. ar uten

Kilde 3: Meteorologisk Institutt 

Utdødde tradisjoner   

De mest utålmodige blant oss er spente barn som gleder seg til julaften. I Rogaland hadde de en tradisjon for å skremme barna på lille julaften med historien om «vetten Tollak». Han var en mystisk skapning som ikke likte barn og kom på besøk kvelden før julaften for å gi barna alvorsord. Denne tradisjonen har dødd ut, kanskje av gode grunner, da moderne barneoppdragelse fokuserer på å skape en trygg og støttende atmosfære uten bruk av skremmende figurer.   

Kilder

   

Andre innlegg

Share This