Ingrid Wågen, rådgiver
Dette er et utdrag fra nyhetsbrevet «Perspektiv for lokalpolitikere». Dersom du ønsker å abonnere kan du klikke her.
Jeg vet om et Excel-ark som er 369 rader langt og 22 kolonner bredt. Det handler egentlig ikke om tall, men om folks hverdag og lokalsamfunnenes fremtid. I går la nemlig regjeringen frem forslag til endringer i inntektssystemet for norske kommuner og fylkeskommuner. Det har allerede utløst konflikt mellom by og land, men mest av alt mellom fattig og rik.
I bunn og grunn presenteres en politikk som ivaretar både Arbeiderpartiets fokus på inntektsutjevning mellom fattig og rik og Senterpartiets ønske om å støtte distriktskommuner. Misnøyen er, ikke overraskende, størst i de skatterike kommunene, og minst i de skattessvake. Ekstra glad er kanskje de kommunene som ligger et sted imellom.
Lurer du på hvilken hvordan det nye inntektssystemet slår ut på vestlandet? Se oversikten her!
Slik kan det nye inntektssystemet slå ut
Inntektssystemet sikrer lik tilgang til kommunale tjenester gjennom to mekanismer: utgiftsutjevning og inntektsutjevning. Utgiftsutjevning tar hensyn til at kommunene har ulike utgifter, mens inntektsutjevning utligner skatteinntektsforskjeller. Ved de nye foreslåtte endingene vil for eksempel Stavanger miste 40 millioner, og Sandnes få 50 millioner på grunn av forskjeller i skatteinntekter og utgifter. Dette demonstrerer at konsekvensene av endringer i inntektssystemet ikke alltid er åpenbare, og at det er flere faktorer og nøkler som spiller inn.
I Bergen var partiene fra regjeringen ute i BT og overbragte den store nyheten om at Bergen kommune vil få 174 millioner mer i 2025. Det kunne virke som om de nye endringene slo perfekt ut på alt av kostnadsnøkler og parametere, men så heldige er de ikke. Overgangsordninger fra det gamle til det nye systemet vil gjøre at enkelte kommuner får mye penger i overgangen til det nye systemet. Bergen vil i 2025 få 174 millioner mer enn i dag, men når systemet har satt seg vil de gå om lag 20 millioner i pluss.
Små og store rike kommuner raser
Oslo er en skatterik kommune, og i hovedstaden sier finansbyråd Hallstein Bjercke (V) at «Bonderegjeringen flår Oslo». Han mener de ikke tar høyde for de særskilte utfordringene som finnes der, og at regjeringen vekter utfordringene til små skattesvake kommuner for høyt.
Utenom midlene i inntektssystemet mottar de på lik linje med andre byer et eget «storbytilskudd». Kommunen mener likevel at de gir bort for mye av sine midler til svakere kommuner. De taper 450 millioner årlig.
Helge André Njåstad (Frp) fra Austevoll sier at forslagene er «Det største ranet vi noen gang har blitt utsatt for.» De er på lik linje med Oslo en skatterik kommune og som en konsekvens av at de ligger godt over landsgjennomsnittet får de et trekk på 64% av differansen mellom egne skatteinntekter og landsgjennomsnittet. Det betyr 4000 kr mindre per innbygger i sum. I dag utjevnes 60%.
Fjerner insentiv til sammenslåing
Den mye omtalte «kommunepisken», som ble innført av Solberg-regjeringen fjernes. Dette var en tilskuddsordning som graderte støtten til kommuner basert på deres vilje til å slå seg sammen med andre kommuner. Essensen av «pisken» sin virkemåte lå i at kommuner som frivillig slo seg sammen med nabokommuner, kunne opprettholde sitt fulle basistilskudd, mens kommuner som valgte å forbli selvstendige, risikerte kutt i sitt. Dette var ment å fungere som et økonomisk insentiv for sammenslåing.
I tillegg kuttes tilskuddet som går til kommuner som opplever befolkningsvekst ned til 1/3 av dagens nivå. Støtten til regionsentre for sammenslåtte kommuner fjernes også. Om disse endringene sier kommunalministeren til E24 at ingen kommuner skal straffes for å være liten.
Denne artikkelen er skrevet av Ingrid Wågen, som er rådgiver i Initiativ Vest. Dette er et utdrag fra nyhetsbrevet «Perspektiv for lokalpolitikere». Dersom du ønsker å abonnere kan du klikke her.
