Selv om Vestland ligger forholdsvis godt an, så er det fremdeles mange både i by og bygder i vår region som ikke er sikret fullverdig deltakelse i vårt digitale samfunn. Det er et problem både for den enkelte og for samfunnet. Vi må gire opp innsatsen skal vi bruke mulighetene høyhastighet bredbånd gir oss.
Et gigabitsamfunn er et digitalt samfunn med elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester i verdensklasse. I dag har de fleste husstander tilbud om bredbånd med en grunnleggende hastighet som er god nok til å lese aviser, bruke e-post og benytte seg av offentlige tjenester på nett, men det er ikke lenger godt nok. Pandemien har vist oss at vi må ha raskt bredbånd og godt mobilnett skal vi kunne samarbeide, samhandle og delta i arbeidslivet, i skole og i samfunnet.
Det er ikke lenger urealistisk å forvente så godt nett at voksne i en familie kan jobbe hjemmefra og delta i videomøter, mens barna deltar på skoleundervisning via videokonferanse og digitale plattformer. Forventninger til at dette er på plass er blitt høyere og avgjørende for hvor folk ønsker å bosette seg, ta utdanning og arbeide. Hverdagen er blitt digital.
Digitalt klasseskille
Den nye situasjonen har ført til endring i brukeradferd og –behov og et digitalt klasseskille mellom de som har tilgang til godt nok bredbånd og de som ikke har det.
Dette kan føre til digitalt utenforskap, men også gå utover sikkerheten til folk og kritiske helse- og omsorgstjenester. Det er en klart uttalt nasjonal politikk at helsetjenester skal tilbys nærmes mulig brukerne og kommunene. Spesialisthelsetjenesten skal og må samarbeide mer sømløst og brukerne skal kunne bo lengst mulig hjemme. Den demografiske utviklingen i Norge viser at antall eldre øker mye framover. Fremtidens helse- og omsorgstjenester må derfor støttes av digitalisering for å kunne opprettholde dagens tjenestenivå. Uten god digital infrastruktur er ikke dette mulig, og trygghet og frihet til egne valg blir redusert.
En framtidsrettet digital infrastruktur er også sentralt for at vi skal møte utfordringene som en økende sentralisering byr på. For å gi lik tilgang på muligheter, må vi gi enda flere mennesker tilgang på eksisterende og nye løsninger. Det er grunnlaget for å skape nye arbeidsplasser, tilby bedre offentlige tjenester og bidra til at alle innbyggere og virksomheter skal ha tilgang til en fremtidsrettet og trygg digital grunnmur. Verdien er stor. Risikoen vi løper ved å ikke ha det, er tilsvarende stor.
Status i Vestland
Sentralisering, behov for kvalifisert arbeidskraft, helseteknologi for en aldrende befolkning er hyperaktuelle problemstillinger for oss i Vestland. Uten en digital grunnmur, vil vi ikke klare å nå våre mål på disse områdene. Hva er så status? Hvordan er det utenfor byene? Er det forskjell på tidligere Hordaland og tidligere Sogn og Fjordane? Dette vet vi en del om.
Ekomstatistikken over bredbåndsdekning for husstander fordelt på fylker viser en dekning på 79,6% i Vestland, mens den nasjonalt bare ligger på 64% i «spredtbygde områder». Her ligger fylket vårt hele 15,6% over nasjonalt nivå. Dette er svært bra. Ser vi på statistikken for «tettbygde områder” ligger vi på 79,6% sammenlignet med nasjonalt 78,3%. Dette er gode resultater, men det er viktig å være bevisst på at vi ikke er ferdig utbygd og at det som gjenstår er krevende og dyrt å bygge ut.
Hordaland versus Sogn og Fjordane
Ser vi på fiberdekning på kommunenivå ser det ut som om det er lavere fiberdekning i spredtbygde strøk i Hordaland enn i Sogn og Fjordane. Forklaringen kan være at IT-Forum Vest, tidligere IT-Forum Sogn og Fjordane, i mange år har hatt stor satsing på bredbåndutbygging. Forumet har bidratt inn mot både kommuner og fylket for å sikre bredbåndmidler til regioner som ikke kunne bygge på kommersielt grunnlag. Dette ble til et samarbeid og et spleiselag som “alle” kommuner måtte bli med på.
Nå omfavner vi hele det nye fylket og bidrar også inn mot kommuner i det tidligere Hordaland. Blant våre medlemsbedrifter er både Enivest, Sognenett og Bergen Fiber, som ble medlem fordi de hadde lagt merke til det gode samarbeidet om fiberutbygging i Sogn og Fjordane. Innad i bredbåndgruppa har også Telenor, Nordfjordnett og Årdalsnett vært med.
Øk bredbåndstøtten
Spleiselagsmodellen har fungert bra hittil, men vi har under pandemien sett hvor viktig bredbånd er for et bærekraftig samfunn. Vi er ikke i mål og vi mener regjeringen må øke opp bredbåndsstøtten betydelig de neste 2-3 år. Vi må klargjøre hele landet for gigabitsamfunnet, slik at vi kan løse de mange utfordringer samfunnet står overfor.
For å klare dette, må vi fremskynde dagens utbyggingsplaner. Vi trenger våkne politikere både lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi trenger at de ser verdien og evner å handle for å ta ut gevinstene. IT Forum Vest skal bidra for å sikre at Vestland står i front inn i gigabitsamfunnet.
Kilder:
Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (NKOM). Bredbåndsdekning for husstander fordelt på fylker.
Hentet 13.02.2022
