Noe å tenke på

4 april, 2022 | Innlegg

Det er et paradoks at vestlendingene, som blir truffet først og kanskje hardest av store samfunnsendringer, overlater tenkingen om de store og lange linjene til andre.

Det er et paradoks at vestlendingene, som blir truffet først og kanskje hardest av store samfunnsendringer, overlater tenkingen om de store og lange linjene til andre.

Verden står overfor enorme utfordringer, som vil kreve djerve politikere og komplekse løsninger. Etter å ha fulgt samfunnsutviklingen tett, særlig på Vestlandet, i mer enn 50 år er jeg bekymret for utviklingen. Samfunnet, slik vi kjenner det i dag, er for fragmentert og har for lite handlekraft og løfteevne.  
 
Vestlandet blir ofte truffet først og kanskje hardest av det som skjer rundt oss. Næringslivet her er tett sammenvevd med internasjonale miljøer og markeder. Det synliggjøres av at de tre vestlandsfylkene i 2020 stod for 41 prosent av den norske eksporten. Med bakgrunn i dette er det derfor på mange måter et stort paradoks at vi her på Vestlandet i liten grad har miljøer og mennesker som tenker på de langsiktige og store spørsmålene. Til det er austevollingene, bømlingene, sunnmøringene og alle de andre som opererer i fjøresteinene, for travle, og for opptatt av å løse dagens utfordringer. De lange linjer overlates til andre. Det er uheldig.  
 
Jeg har selv lenge argumentert for mer langsiktig tenking her i regionen. Det var bakteppet for at jeg i min tid som styreleder i Sparebanken Vest var med og tok initiativ til opprettelsen av det vi i dag kjenner som Vestlandskonferansen. Det var også et viktig bakteppe til opprettelsen av Norges grønne tankesmie Norsk Klimastiftelse, og senest Initiativ Vest som skal bidra til samfunnsutviklingen på Vestlandet. Det er stort behov for denne typen miljøer, også her på Vestlandet!  
 
Det norske samfunnet er etter mitt syn langt mer sårbart enn vi liker å tro. Det er ikke rigget for å møte dyptgripende, akselererende, uforutsigbare og ofte sektorovergripende endringer som nå velter over oss. Jeg frykter at vi til stadighet vil være uforberedt og på etterskudd, med svak gjennomføringsevne. Ofte vil «toget være gått».  
 

Det er behov for en fordomsfri debatt om organiseringen av det norske samfunnet i møtet med de store samfunnsutfordringene. Jo før vi finner frem til organiserings- og beslutningsstrukturer som fungerer, desto bedre. Selv finner jeg tankene til den kjente økonomen Mariana Mazzucato meget interessante. De representerer en god inngang til de utfordringer vi står overfor. 

Pål W. Lorentzen

Nestleiar i styret
Kjem frå Bergen, er høgsteretts­advokat og har i 45 år vore tilknytt advokat­firmaet Thommessen som partner i Bergen med heile Vestlandet som arbeidsfelt.

Andre innlegg

Share This