Fem punkter fra RNB

15 mai, 2023 | Innlegg

Dette var nyhendebrevet fredag 12. mai. Få det i innboksen kvar fredag ved å melde deg på her. Fra regjeringen i går rant det ut pressemeldinger som penger fra Oljefondet. Ikke bare ble revidert nasjonalbudsjett lagt fram, men flere andre nyheter ble sluppet denne torsdag.  Her er fem sentrale saker:  1) Rogalands-tap i inntektssystemetJeg har tidligere skrevet i dette nyhetsbrevet om ekspertutvalget […]

Dette var nyhendebrevet fredag 12. mai. Få det i innboksen kvar fredag ved å melde deg på her.

Fra regjeringen i går rant det ut pressemeldinger som penger fra Oljefondet. Ikke bare ble revidert nasjonalbudsjett lagt fram, men flere andre nyheter ble sluppet denne torsdag. 
 
Her er fem sentrale saker: 
 
1) Rogalands-tap i inntektssystemet
Jeg har tidligere skrevet i dette nyhetsbrevet om ekspertutvalget som foreslo endringer i inntektssystemet til fylkeskommunene. Forslaget var betydelige kutt i bevilgningene til de tre vestlandsfylkene, og Rogaland kom verst ut. 
 
I går kom regjeringens forslag. Det er bedre for vestlandsfylkene enn fryktet, men Rogaland vil fremdeles gå på et solid tap. Minus 100 millioner kroner, et kutt på 1,4 prosent, gjør at Rogaland er det fylket med dårligst uttelling på det nye systemet. I prosentvis nedgang er det Oslo som får det største kuttet.
 
Samtidig vil Innlandet, Buskerud og Finnmark få en betydelig økning i sin andel av fylkeskommunenes frie midler. 
 
Regjeringen fjerner den særlige kostnadsnøkkelen til ferger og hurtigbåter, og baker det inn i de generelle transportvurderingene. De har her landet på den mest vestlandsvennlige modellen, men frykten fra tidligere består: Dette kan gå utover fylkenes satsinger på nullutslippshurtigbåter.   
 
2) Utsatt vindkraft-skatt
Regjeringens nyvunne kjærlighet til grunnrenteskatter kom sammen med et sidesprang med dårlig prosesser. Den nye skatten på vindkraft skulle ha virkning fra 2023, men forslaget kom først i desember og høringsfristen gikk ut i mars i år. Ennå har ikke Stortinget vedtatt innretning, og regjeringen varslet i går at den utsettes til 2024.  
 
Det er gode nyheter, men prosessen har allerede gjort skade. For investorer i fornybar energi har saken gitt en stygg ripe i lakken på Norges rykte som et trygt og forutsigbart land å investere i. 
 
3) Mer oljeleting
Samme dag valgte regjeringen å lyse ut 92 blokker gjennom TFO-ordningen. Det er ikke overraskende i seg selv, men tidspunktet sender et signal. I flere budsjettforhandlinger har SV fått inn begrensninger i oljepolitikken, særlig i sist runde, da 26. konsesjonsrunde ble satt på vent resten av stortingsperioden. 
 
Denne nye runden er et tydelig signal om at oljeleting ikke skal være tema når SV setter seg ved bordet for å forhandle RNB. 
 
4) Stad skipstunnel sprekker
Som alt annet, ser Stad skipstunnel ut til å bli dyrere enn antatt. Regjeringen stiller prosjektet i bero og vil utrede kostnadskutt. Mange var nok overrasket da tunnelen overlevde i årets budsjett, men nå stiller det seg i rekken av samferdselsprosjekter som regjeringen setter bremser på. 
Det er nå mange prosjekter for vei og bane med stor usikkerhet. Regjeringen har varslet ny NTP i 2024. Det gjenstår å se om de klarer å ta noen tydelige avgjørelser før den tid kommer. 
 
5) Samlokalisering av Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet
I fjor ville regjeringen stanse prosjektet på Dokken i Bergen. Det snudde SV i budsjettforhandlingene på Stortinget, og i RNB kommer midler til prosjektering av samlokalisering av de direktoratet og havforskningen. 
 
Det skjer samtidig som det protesteres kraftig i Bergen om at stillinger i Fiskeridirektoratet flyttes til Nord-Norge av en fiskeridirektør fra Nord-Norge, med støtte fra en fiskeriminister fra Nord-Norge. 

Mathias Fischer

Dagleg leiar
Kjem frå Bergen og har bakgrunn som statssekretær for Venstre i Klima- og miljødepartementet, rådgjevar i TRY Råd, kommentator i Bergens Tidende og TV2.

Andre innlegg

Tradisjonen tro – en desentralisert fortelling om norske juletradisjoner  

Tradisjonen tro – en desentralisert fortelling om norske juletradisjoner  

Fra bryggerikrangler om den originale julebrusen til svineribbe vs. pinnekjøtt utforsker vi julens mangfold på Vestlandet. Tradisjonelle julemåltider avslører politiske valg i etterkrigstiden, mens syv slag småkaker og religion gir innsikt i regionens kulturelle arv. Denne artikkelen presenterer julefakta fra Vestlandet, krydret med litt historie og politikk. 

Share This